VI ER

She Creatives er et forum for kvinner i kreative yrker, hvor vi møtes for å dele erfaringer, knytte kontakter og sammen skape sterkere og mer synlige kvinner i komersielle kreative yrker. She Creatives skal være et miljø for engasjement og inspirasjon!

KATEGORIER
FØLG OSS
SØK
onsdag
mar292017

EN BRANSJE I BALANSE?

 

"Man is defined as a human being and woman as a female (…)" – Simone de Beauvoir

I disse dager skal byråleder i Design Container, Linn-Cecilie Linneman, til Westerdals for å snakke til studentene. Associated professor ved linjen for grafisk design, Yann Bougaran, oppfordret henne til å ”gi jentene en pep-talk” for at de ikke skal miste motet før de i det hele tatt har begynt. Selvtilliten deres er ikke helt på den banehalvdelen den burde være; den har pådratt seg slagside i et brusende farvann av unge lovende menn med mye albuer og hipster-cred. Det er bedrøvende. Det er ikke engang et år siden Ronja Perez Møystad formulerte et hjertesukk i bråkjekke ordelag i Aftenposten, der hun frustrert beskriver en studiehverdag som består av en homososial reproduksjon* som vi kjenner fra før: menn velger menn, og sånn går nå dagan. 

Gutter som rotter seg sammen på studiet oppleves altså som en hemsko for jentenes kreative utvikling. Og det er minst like alarmerende at de har inntrykket av at dette kun er en forsmak på arbeidslivet i bransjen. Generelt kan det virke som studentenes inntrykk også er formet av det som er synlig for dem via bransjemediene. Om bransjen fremstår ”gubbete” kan det hende at det baserer seg på samme sosiale mekanismene som gjør Perez Møystad oppgitt. De personene som gaper høyest forblir ofte ”top of mind” for kommentarer i media eller ymse juryer (jepp, dette er fortsatt et tema). Og så blå-kopieres kontaktlisten til neste runde uten videre ettertanke, noe som sementerer en utvelgelsesprosess som ikke gagner kjønnsbalansen noe særlig.

Kvinner på scenen
Men på en festdag som Gullblyanten kommer mange slags dyr ut i manesjen. Denne prisutdelingen er kanskje bransjens mest synlige arena. Årets dyktigste kreatører strener smilende opp på podiet, og gir spirende kreative ikke bare et tydelig mål, men også et bedre bilde på teamets betydning over individets. På Gullblyanten blir samarbeidet premiert, men selv på den røde løperen kan det ligge noen fallgruver. Hvem er teamene som tramper opp for å hedres? Er det like mange stiletthæler som lakksko?

Dette er også Perez Møystads poeng, om enn omformulert. Det ligger stor verdi i å jobbe sammen uten at personlige ulikheter skaper unødig støy for produksjonen. Men det er samtidig et holdningsproblem om hovedvekten av de premierte er rent mannlige team under påskuddet ”det handler jo ikke om kjønn, men om egenskaper.” Fikk jentene engang sjansen til å bidra til konkurransen, i kombinasjon med det motsatte kjønn eller også som rent jenteteam? Enhver ved sine fulle fem vil være enig i at det ikke skal kvoteres. Det finnes knapt noe så ydmykende som å bli valgt fordi det trengs ei jente. Da sier man at egenskapen man først og fremst stiller med, er å være kvinne. XY-kombinasjonen er ikke en ferdighet, men en biologisk tilfeldighet. Ikke irrelevant, men langt fra viktigst. At kvinner må føle en stadig usikkerhet om det er på grunnlag av meritt, og ikke skritt (sorry, for fristende rim) hun får et oppdrag, er en subtil hersketeknikk.

Likestilling er heller ikke den eneste grunnen til å elske frem mer blandings i teamene. I psykologien ser man at ulikhet i team gir bedre resultat når kompliserte oppgaver skal løses. Team med stor likhet innad har større sjanse for å falle inn i et mønster man i organisasjonspsykologien kaller ”group think”. Dette kan innebære lavere motivasjon til å utfordre i tillegg til den homogene gruppens snevrere perspektiv. Med andre ord mindre kreativitet og mindre innovasjon.

Mad men
Sakens kjerne er ikke hvem som kan stå når festdrikken skal ut igjen, men om kjønnssammensetningen reflekterer bransjen sett under ett (omtrent 50/50 ). På tide å løfte litt på dyna. En uformell og ikke spesielt vitenskapelig spørrerunde, resulterte i følgende fordeling på team og sammensetning hos tilfeldig utvalgte, fremtredende byråer i landet.


 

Som vi kan se, er Byrå 4 kjerringa mot strømmen, bokstavelig talt.   

Reklamebyråenes kreative tospann er heller ikke hele bildet. De fleste prosjekt involverer en hel armada disipliner, i tillegg til rådgivende og administrative funksjoner. Men også her er hvem som gjør hva ganske forutsigbart.

Vi jobber i en bransje som i utgangspunktet ikke har mange tradisjonelle føringer når det gjelder kjønn, det vil si at det ikke er ansett som en tradisjonell mannsbastion eller kvinnesyssel. De siste 15 årene har det vært balanse mellom yin og yang. Ferske tall fra Kommunikasjonsforeningen viser til og med at 67% av deres medlemmer er kvinner. Likevel, i posisjoner med en viss prestisje, er det oftest menn. Blant kreatørene er det også overvekt av menn. Og så da: den evig kvinnelige prosjektleder. Riktignok er tallene fra Kari Nyheim Solbrækkes artikkel gamle som alle haugene, men det finnes ikke oppdatert statistikk. Hvorfor fremstår dette som uinteressant, om ikke rett ut tabuisert? Tittel til tross, det er sjelden prosjektleder er leder i ordets rette forstand. Nina Amble og Elisabeth Gjerberg beskriver i en artikkel i Sosiologisk Tidsskrift fra 2007, at selv om teamene er internt avhengig av hverandre, er det også et tydelig hierarki. Mellom konsulent og prosjektleder er det med andre ord et typisk over- og underordningsforhold. (Det reflekteres naturligvis også på lønnsslippen, men det får bli et annet innlegg.)

Det er ingen fjær i hatten om vi i 2017 fremdeles røkter en rollefordeling der gutta er sjefene og strategene, og jentene er sekretærene. Hvorfor ikke heller prøve å være i front når det gjelder å stifte ihop lønnsgapet og jevne kjønnsforskjellene med jorden? Da kan man virkelig med ettertrykk påstå at bransjen viser vei.

Bedre design i designbransjen?
Faste kreatørteam har lenge vært en produktiv hjørnestein i reklamebransjen. I designmiljøer er rollefordelingen ofte annerledes; ikke sjelden er én designer per team nok for å gjøre jobben. Men betyr det at jentene har større sjanser til å vise seg frem her?

En ny runde forespørsler ble sendt til 5 ulike byråer, fra klassisk grafisk til mer digitalt orienterte. Svarene viser at det er en overvekt av herrer totalt sett, men at tingenes tilstand har bedret seg siden 2002, i alle fall med tanke på antall kvinner i teamene.


 

Det er et lenger lerret å bleke, men mange kvinner innen design beskjeftiger seg med både rådgivning og ledelse, kreativt som strategisk. Og fler kvinner sitter i sjefsstolen. I enkelte byråer er til og med kvinner i flertall, men disse byråene er fremdeles i mindretall. Derfor får det gjenstå å debattere om kjønnsbalansen best vurderes i hvert enkelt byrå, eller i bransjen i sin helhet. For jentene på skolebenken viser dette uansett at det er muligheter for den som har ambisjoner.

Nok en positiv trend innen designmiljøet, er at det finnes byråer som gjør svært bevisste valg for å oppnå kjønnsbalanse – uten å gå på akkord med meritokratiet. De vet at det absolutt er mulig å finne personlig egnete medarbeidere i evas drakt. I blant handler det bare om å være villig til å gå utenfor sine egne nettverk. Akkurat som med jurymedlemmer, trenger man egentlig ikke lete etter jentene, man trenger å se opp fra den utbrukte kontaktlisten sin.

 Konklusjon
Det går det an å berolige skolejentene med at de nok skal få boltre seg og vist frem sine evner. En arbeidsplass har ikke råd til å la jentene sitte på hendene, og de er heller ikke der som poster-girls for likestilling. Avhengig av sammensetningen av kjønn i byrået forøvrig, vil jenter og gutter jobbe sammen både titt og ofte. Og alle må jobbe jernet. Sånn sett er arbeidslivet er relativt velsmurt, selv om det er noe grus i maskineriet om man skjeler til lønningsposen.
Som i samfunnet forøvrig, er dessverre slik at jentene ikke får like mye igjen for strevet. I Grafills lønnsundersøkelse for designbransjen for 2015 er tallenes tale at gutta får drøye 10% mer i samtlige av disiplinene. Det eneste lyspunktet for nyutdannede jenter, er at just de første par årene tjener de mer enn sine brødre i bransjen. Når gutta er blitt varme i trøya, stikker de fra.

Men for å i det hele tatt bli en del av bransjen, kreves det nitid røkting av seg selv som sin egen merkevare. En del av presset Ronja og hennes medstudenter kjenner på, oppstår i denne konteksten. Kreatører i støpeskjeen må kontinuerlig gjør seg lekre for potensielle arbeidsgivere, og Perez Møystad hevdet at utelukkingen av jenter gjør at de stiller med en dårligere hånd i det kappløpet. Derfor var det gledelig å lese at Bård Torgersen ved Westerdals’ tekstlinje akter å bidra til snu trenden gjennom å blande studentene mer aktivt – et eksempel alle linjer burde følge. Det vinner både mannlige og kvinnelige studenter på. (Og om jobben med å perfeksjonere mappa di virker utmattende, vit dette: Den investeringen casher du inn når du signerer ansettelsespapirene. Som fast ansatt designer trenger du ikke lenger falby deg selv, det finnes egne stillinger for det.)

Det finnes altså lys i tunellen når Linnemann skal peppe designstudentene på Westerdals. Men tall fra 2015 er for gammelt nytt. Derfor vil vi avslutte med en sterk oppfordring til Grafill, og Kreativt Forum med dem, til å gjennomføre årlige undersøkelser for stilling og kjønn, og hvorfor ikke også lønn. Nøytral, transparent statistikk vil vise hele bransjen hvor langt foran i skoa vi faktisk er med tanke på like muligheter. Med sammenlignbare tall er det også enklere å jobbe for utjevning – og glede seg over en forhåpentlig positiv utvikling. Og om ikke annet gir det jentene et bunnsolid argument når de skal be om mer penger for arbeidet de legger ned som en del av teamet. Edit: ikke mer, men like mye.


Benedikte Kluge, styremedlem i She Creatives

 

Illustrasjon: Rosa Johnsen/Design Container

Kilder:
Kari Nyheim Solbrække i artikkelen 'Synlig bransje - usynlig makt'
, Gyldendal norsk forlag, 2002
ibid
Dypdykk i reklame. Om mestring i kreative organisasjoner. VOL 15, Universitetsforlaget 2007


Save

torsdag
jun252015

Intervjustafett: Helga Feste Hunter/M8 Design

She Creatives ønsker å løfte frem kvinnelige, kreative utøvere til inspirasjon og glede. Det er så mye bra å ta av der ute! Gjennom en uformell intervjustafett lar vi representanter for alle bransjene komme til orde, og ber dem sende stafettpinnen videre til en kvinne de beundrer, er nysgjerrige på eller rett og slett synes alle bør ha hørt om.

Pinnen ble overlevert av Cecilie Maurud Barstad/Gilles & Cecilie Studio

 

1. Bransjestatus: Er det noe du har lagt spesielt merke til i det siste? 

Ja – vi har nettop fått nye spennende naboer i vårt studio på Kapp Melkefabrikk på Toten: Noidoi består av Kathrine Lønstad og Cosmin Cioroiu. De arbeider med produktdesign, og har flyttet inn med hund, keramikkovn, 3D-printer og fantastisk designkompetanse på objekter av alle slag. Bedre blir det ikke for 2D-designere som gjerne samarbeider med andre bransjer enn sin egen!

 ‹‹Kommunikasjon›› er et så vidt begrep. Jeg mener det er på tvers av bransjer vi kan komme opp med kommunikasjon som slår. Alt for ofte jobber designere på forskjellige deler av samme prosjekt istedetfor å jobbe sammen – der de forskjellige fagkunnskapene kunne utfylle hverandre og skape noe sterkere i felleskap. Arkitektur, produktdesign, visuell kommunikasjon – hvorfor er det ikke en selvfølge at de skal jobbe sammen? Honnør til Snøhetta - det tydeligste miljøet på dette i Norge.

2. Hvordan er det å jobbe der du er?

 Det er veldig fint. Vi spiser lunsjen vår på Skibladnerbrygga (Skibladner er verdens eldste hjuldamper) ved Mjøsa om sommeren, og bader hele året fra samme brygge… Østre Toten kommune er Norges største på grønnsaksdyrking, og det er spennende å jobbe med de tøffe bøndene som satser så mye for å synes og bli valgt i butikkene.

3. Du jobber i en bransje som påvirker mange mennesker. Hvordan er du bevisst kjønnsroller når du lager kommunikasjon?  

Jobben min dreier seg om å kommunisere noe fra noen til noen andre, men jeg kan ikke huske sist jobben dreide seg om å kommunisere noe kun til menn eller kun til kvinner. Det er mer fokus på aldersgrupper, interesseområder etc. Individet mer enn kjønn.
Det kan hende at det faktum at jeg er kvinne gir en spesiell vinkling til designjobbene jeg gjør, men det er i tilfelle utilsiktet fra min side. 
 

4. Hvem ser du opp til? Hvilken betydning har det å ha en mentor? 

Jeg ser opp til mennesker som gjør det umulige – som Armi Ratia, som gjorde tekstildesign til Finlands eksportvare nr. 1. Hun gjorde det helt  påegne premisser, trosset både kjønnsrollemønstre og ellers hva som var allmen oppfatning av "god smak" og hva en kunne tillate seg. Jeg har aldri hatt én mentor, men inspiratorer på tvers av fagområder og sjangre. Inspirasjon og noen å strekke seg etter er avgjørende!

5. Hvem vil du sende stafettpinnen videre til og hvorfor? Har du et spesielt spørsmål til den dama?

Jeg vil gjerne sende stafettpinnen videre til Ella Fiskum. Hun er koreograf og danser, og jobber med kommunikasjon og design gjennom sin koreografi og scenedesign verden over. Hun gjør det fra småbruket på Toten, hvor hun bor med mann Sudesh Adhana (prisbelønt danser og koreograf), to barn og en katt. 

Mitt spørsmål til henne er: ‹‹Hva er ditt drømmeprosjekt?››

mandag
apr202015

VINN BILLETTER TIL STELLAS KARRIEREDAG!

Magasinet Stella sin årlige karrieredag går av stabelen den 6.mai - i år en hel dag med inspirasjon! Som deltaker får du høre fire av de beste foredragsholderne akkurat nå – i tillegg får du velfylt goodiebag i et spesialdesignet miljøvennlig nett, fresh lunsj og drikke. Arrangementet vil finne sted på BI Nydalen i Oslo fra kl. 11–16 den 6.mai.

She Creatives har vært så heldige å få gi bort 2 stk. billetter til våre medlemmer. Alt du trenger å gjøre er å sende oss en mail senest 29.april for å bli med i trekningen! Vi annonserer vinnerene den 30.april.

fredag
apr102015

Intervjustafett: Cecilie Maurud Barstad/Gilles & Cecilie Studio

She Creatives ønsker å løfte frem kvinnelige, kreative utøvere til inspirasjon og glede. Det er så mye bra å ta av der ute! Gjennom en uformell intervjustafett lar vi representanter for alle bransjene komme til orde, og ber dem sende stafettpinnen videre til en kvinne de beundrer, er nysgjerrige på eller rett og slett synes alle bør ha hørt om.

Pinnen ble overlevert av Kathrine Lønstad i NoiDoi design studio.


1. Bransjestatus: Er det noe du har lagt spesielt merke til i det siste? 

Jeg ser at det er flere mikro- og minibedrifter som vår egen, som velger å være små og sette sammen konstellasjoner av folk med passende kunnskaper og erfaring til hvert prosjekt. Jeg tror mange kreative utøvere vil jobbe individuelt og jobbe med sin egen karriere, men som også vil samarbeide for å kunne jobbe på større og mere krevende oppdrag. Det er kjempespennende! 

2. Hvordan er det å jobbe der du er?

Vi bor i London og vårt studio ligger der. London er multi-kulturell og alltid i endring. Dette er spennende fordi nye muligheter dukker opp selvom det er gode eller dårlige tider økonomisk. Vi har et stort og godt nettverk fra våre dager på Central St. Martins der vi tok BA i Grafisk Design som vi samarbeider med når det kreves eller når man får lyst.

Vi har ca 180 reisedager i året og da jobber vi jo andre steder også. Det beste med å jobbe med flere land og nasjonaliteter er at alle har forskjellige måter å kommunisere på og forskjellig arbeidskultur. Det åpner for spenning, overraskelse, frustasjon, humor, nysjerrighet og mange andre følelser og ikke minst lærer vi
masse om andre og oss selv. Jeg tror vi har utviklet en stor toleranse og respekt for at det er bra med forskjeller og det trengs for å utvikle nye ideer.

3. Du jobber i en bransje som påvirker mange mennesker. Hvordan er du bevisst kjønnsroller når du lager kommunikasjon? 

 Det tenker jeg faktisk ikke veldig mye på. Jeg har aldri opplevd selv at jeg ikke har fått gjøre det jeg vil fordi jeg er dame. Selvfølgelig synes jeg rettferdighet skal være tilstede der det er mulig i hele verden, men det gjelder ikke bare kjønn også hva man tror på, hvem man elsker, hvor man bor. Siden jeg har vært utlending/ innvandrer i England i nesten 20 år, så kan til og med jeg føle på kroppen hvordan det er å flytte til et annet sted, hvordan det føles å ikke bli inkludert i et samfunn der man bor og betaler skatt. Jeg har for eksempel ikke stemmerett i England. 

4. Hvem ser du opp til? Hvilken betydning har det å ha en mentor? 

Jeg ser opp til alle de jeg har møtt på min vei som er positive, ambisiøse og motiverende. Jeg har ikke hatt en spesifikk mentor over tid som man har regelmessig samtaler med. 

5. Hvem vil du sende stafettpinnen videre til og hvorfor? Har du et spesielt spørsmål til den dama?

Jeg vil gjerne sende stafettpinnen videre til Wenche Andreassen. Hun er arkitekt. Hun har jobbet i arkitektfirmaet Space Group i Oslo i flere år.

I tillegg til sin kariere har hun har to små barn. Jeg lurer på om det å få barn har endret
hennes ide og tenkemåte når det kommer til design og utvikling av nye by-rom og planlegging av offentlig arealer. 

tirsdag
mar102015

Intervjustafett: Kathrine Lønstad/Noidoi Design Studio

She Creatives ønsker å løfte frem kvinnelige, kreative utøvere til inspirasjon og glede. Det er så mye bra å ta av der ute! Gjennom en uformell intervjustafett lar vi representanter for alle bransjene komme til orde, og ber dem sende stafettpinnen videre til en kvinne de beundrer, er nysgjerrige på eller rett og slett synes alle bør ha hørt om.
 
Pinnen ble overlevert fra Gørill Kvamme i Neue Design. 

Kathrine Lønstad er grunnlegger og partner i Noidoi
 
1. Bransjestatus: Er det noe du har lagt spesielt merke til i det siste? 
 
Gilles & Cecilie Studio er et firma som har fanget min interesse den siste tiden. Deres fantastiske illustrasjoner og fargerike verden gjør meg glad. Mange av deres illustrasjoner er store kunstverk som er integrert i det offentlig rom. Jeg håper å se deres veggillustrasjoner pryde flere bygninger i framtiden.  
 
2. Hvordan er det å jobbe der du er?
 
Som nyutdannet og med et relativt nyetablert firma krever det mye mot og tålmodighet i oppstartfasen. Det er krevende å starte for seg selv, med mye usikkerhet og bekymringer. Allikevel er jeg takknemlig for at jeg kan følge den drømmen jeg har hatt lenge om å være selvstendig og arbeide med det jeg føler gir mening. 
En styrke for meg er at jeg ikke er alene i denne prosessen. Min partner Cosmin Cioroiu er den andre halvdelen av firmaet, og sammen styrker vi hverandre i troen på at vi skal få firmaet til å lykkes. Vi elsker det vi driver med og er derfor villige til å ofre mye. 
 
3. Du jobber i en bransje som påvirker mange mennesker. Hvordan er du bevisst kjønnsroller når du lager kommunikasjon?
 
I designprosessen er det helt essensielt å vurdere hvilke typer mennesker produktet primært skal henvende seg til. Stort sett streber vi etter å utvikle produkter som kan henvende seg til begge kjønn og som dermed kan appellere til mange. 
 
4. Hvem ser du opp til? Hvilken betydning har det å ha en mentor?
 
Jeg tror det er utrolig viktig å ha noen man kan snakke og dele sine tanker og ideer med. Jeg og Cosmin Cioroiu fungerer på mange måter som hverandres mentorer i det daglige. Vi deler ideer og tanker med hverandre hele tiden, og vårt samarbeid er fundamentert i denne tankegangen.
En kvinne som har inspirert meg er Susan Liebe. Jeg hadde et praksisopphold hos henne under mine studier. Hun har en utrolig drivkraft og er et fantastisk eksempel på at man kan kombinere rollene som småbarnsmor og businesskvinne i en bransje som til tider kan være uforutsigbar. Jeg beundrer henne for det motet hun har 
og det hun har oppnådd gjennom sin karriere. 
  
5. Hvem vil du sende stafettpinnen videre til og hvorfor? Har du et spesielt spørsmål til den dama?
 
Stafettpinnen sender jeg videre til Cecilie Maurud Barstad i Gilles & Cecilie Studio. Jeg er nysgjerrig på deres arbeid og prosjekter.

 

 

onsdag
mar042015

VINN BILLETTER TIL SHE CONFERENCE!

She Conference er en inspirasjonkveld om entreprenørskap, ledelse og innovasjon og finner sted i Oslo søndag 8. mars 2015. Initiativtagere er Heidi Aven og Linn-Cecilie Linnemann.

Vi har vært så heldige å få tre billetter som vi vil dele ut til våre medlemmer! Ønsker du en av disse billettene, så send oss en mail! På fredag 6. trekkes tre heldige vinnere på fredag.

onsdag
feb182015

Intervjustafett: Gørill Kvamme/Neue Design Studio

She Creatives ønsker å løfte frem kvinnelige, kreative utøvere til inspirasjon og glede. Det er så mye bra å ta av der ute! Gjennom en uformell intervjustafett lar vi representanter for alle bransjene komme til orde, og ber dem sende stafettpinnen videre til en kvinne de beundrer, er nysgjerrige på eller rett og slett synes alle bør ha hørt om.

Gørill Kvamme er daglig leder og rådgiver i Neue Design Studio

1. Bransjestatus: Er det noe du har lagt spesielt merke til i det siste?

Når fin form og god funksjon smelter sammen til noe nytt, og hvor det nye er selvsagt, opplagt og intuitivt i det øyeblikket man ser det eller tar det i bruk, kan jeg små øyeblikk av hverdagslykke. God design handler nettopp om å tilføre, eller kanskje enda oftere utelate noe. Prioritere beinhardt. Slik sitter man igjen med det lille ekstra, det marginale som utgjør den store forskjellen. I et hav av informasjon, setter jeg pris alt som gjør det enklere for meg å velge.

Dyktige designere er nysgjerrige og skolerte i å tilegne seg ny fagkunnskap. De ser muligheter der andre ser hindringer. Nesten som en indre drivkraft som ikke har noe med kjønn, alder eller nasjonalitet å gjøre. Den bare er der! Det er ekstra inspirerende å følge unge designere og se hvordan de beste nådeløst bryter ned etablerte fordommer og tilnærminger. 

Kathrine Lønstad og Cosmin Cioroiu hos noidoi.no og Sun Helen Isdahl Kalvenes har jeg lagt merke til. Noidoi fordi deres WalkON produkt er så genialt enkelt og inviterer til mange ulike bruksområder og brukergrupper. Det hadde vært godt for rygggen - og trolig for humøret - å hatt en knallrød kjøkkenutgave av matten å gå på hjemme. Sun Helen Isdahl Kalvenes sitt arbeid taler for seg selv, men står også ut i et felt hvor det tradisjonelt er flere menn. Sjekk selv på www.sunhelen.com 

 

2. Hvordan er det å jobbe der du er?

Jeg føler meg priviligert som kan gå på jobb hver dag og møte faglig sultne og dedikerte kolleger. Fine folk jeg gleder meg til å tilbringe tid med og som jeg lærer av. Hverdagen blir fort full av praktiske hensyn og det kan være utfordrende å holde fokus og skape god og mye nok energi til å løse sterke jobber. Da spiller tillit inn. Rom til å kunne gi hverandre ros og ris og være et sammensveiset team som drar i samme retning, på vegne av byrået og oppdragsgiverne våre. Jeg er superstolt av Neue-gjengen!

 

3. Du jobber i en bransje som påvirker mange mennesker. Hvordan er du bevisst kjønnsroller når du lager kommunikasjon?

Vi bruker mye tid på å skape identitet og bygge merkevarer som er relevante og balanserer  et vidt spekter av målgrupper. Tema som etnisitet, universell utforming og kjønnsroller blir håndtert gjennom våre arbeidsprosessen hvor vi først og fremst setter målgruppens behov i fokus. Det er en selvsagthet at likeverd ligger i bunn. Vi har ikke behov for å provosere frem oppmerksomhet for oppmerksomhetens skyld. Vi tror på løsninger man må ta stilling til fordi de er distinkte, engasjerer og tilfører varig verdi.

 

4. Hvem ser du opp til? Hvilken betydning har det å ha en mentor?

En mentor kan ha avgjørende betydning! Jeg har møtt flere på min vei. Mennesker som har vist meg tillit. Mennesker jeg har kunnet spørre om råd og hvor jeg ikke har følt meg dum eller blottstilt, men hvor jeg har blitt backet og få konstruktive innspill. Jeg deler ledere inn i tre grupper: Mannlige, kvinnelige og gode. Unødvendig å si at det er sistnevnte gruppe som virkelig får frem det beste i deg. Jeg kan ikke unngå å trekke frem Anita Krohn Traaseth. Hun fremstår som en person med kløkt, integritet og glimt i øyet og som er bevisst på at egne ferdigheter først får full verdi når man har et godt team rundt seg. Jeg har stor tro på at hun kan løfte og fornye Innovasjon Norge.

 

5. Hvem vil du sende stafettpinnen videre til og hvorfor? Har du et spesielt spørsmål til den dama?

Den sender jeg til Kathrine Lønstad som en del av teamet hos noidoi.no  Jeg er nysgjerrig på hvordan det går med dem. Slike gode ideer fortjener å lykkes!